Ny oppdatering

Akkurat naa befinner vi oss i Granada, en liten koselig by i Nicaragua. Vi bor paa verdens beste hostel med gratis internett. Vi benytter dermed anledningen til aa komme med noen nye bilder.

Da vi kom til Costa Rica ble vi i hovedstaden San Jose noen dager. Byen er grei nok, men ikke et sted man vil bruke saa mye tid. Fra San Jose dro vi ut til Tamarindo, en liten by paa stillehavskysten. Selve byen er noe preget av turismen og er veldig amerikanisert, men stranden er fin og vi hadde noen fine dager i solen. Vi hadde tenkt aa laere oss og surfe, men det endte med at vi kun leide et boogie-board.

Ku-festival i San Jose...?

Teatro Nacional i San Jose.

Posering med boogieboard.

Solnedgang.

Fra Tamarindo krysset vi grensen over til Nicaragua. Selve kryssingen av grensen gikk usedvanlig raskt og knirkefritt. Muligens fordi vi betalte ganske mye for aa snike i absolutt alle koene som var. Thihi. I Nicaragua dro vi til San Juan del Sur, en sjarmerende liten by med avslappende stemning og gode surfemuligheter.

Smaa fargerike hus.

"Den ensomme surfer."

De gode surfemulighetene ble stort sett brukt til posing med brett paa stranden, lite surfing... Camilla proevde seg litt (ca 10 min) og kom seg faktisk opp paa brettet et par ganger. Silje var skeptisk til slik fysisk aktivitet.

Andre dagen moette vi noen amerikanere som tok oss med paa en fantastisk avsideliggende strand utenfor San Juan. Der ble vi vitne til en fantastisk solnedgang og ble med paa festligheter. Med paa turen var en 11 aar gammel gutt som tok ansvar for baalet... merkelig.

Solnedgang.

Morro.

Fra San Juan del sur dro vi ut til Isla Ometepe, en vulkansk oey som ligger midt i Lago de Nicaragua.

Trafikken her er noe kaotisk.

Paa vei for aa ta fergen ut til Isla Ometepe.

Paa fergen med den ene av de to vulkanene paa oeya i bakgrunnen.

Stranden utenfor hotellet vaart. Deilig aa endelig bade i ferskvann. Dagen etter at vi kom til oeya gikk vi opp paa fjellet i bakgrunnen, en ekte vulken. Heldigvis har den ikke vaert aktiv paa 10000 aar. Turen tok 8 timer og holdt paa aa ta knekken paa, om ikke Camilla, saa i hvert fall Silje.

Vulkankrater.

Paa vei ned fra fjellet. Rimelig slitne.

Den beste veien paa oeya var faktisk stranda. Camilla storkoser seg paa lasteplanet.

Akkurat naa befinner vi oss som sagt i Granada og chiller paa verdens flotteste hostal. Fiint! :)